I dag tok jeg med Casper til veterinæren for en full sjekk. Forrige helg (ikke nærmeste) hadde han plutselig veldig vondt, og var veldig stiv. Han hadde problemer med å reise seg, ville ikke gå i trapper, og når Casper ikke reiser seg når det ristes med osteposen på kjøkkenet har han det ikke bra. Dette var jo på en lørdag, så ingen veterinærer oppe. Han har hatt muskelstrekk før, men ikke helt på samme måte, nå hylte han bare vi såvidt var borti bakparten.  På søndagen var han imidlertid mye bedre, og på mandag var han som før. Derfor konkluderte jeg vel med at det var en vridning eller muskelstrekk. Han var fin hele uken. Så lekte han med en annen hund på fredagen. Etter leken haltet han litt på venstre fremfot, men det gikk fort over. Lørdag helt fin. Så lekte han med en annen hund på søndagen. Og etter det fikk han vondt igjen. Skikkelig vondt. Ynket seg da han skulle reise seg, og kviet seg for å gå opp trappen, opp i sengen og sofaen. Ville gjerne ha kos, men var veldig tydelig redd for å bli tatt på baken. Ringte veterinæren på mandag morgen (han var bedre igjen da), og fikk time.

Så, i dag har det blitt tatt røntgenbilder av ham foran, bak og av ryggen. Og blodprøve.

Nettopp fått bedøvelse hos veterinæren, sååå trøtt 🙂

Jeg hadde håpet de ikke skulle finne noe, og at dette var muskulært. Men dessverre fant veterinæren noe i ryggen. De to bakerste virvlene var veldig trange, nesten ikke noe mellomrom. Ikke vanskelig for meg å se forskjellen på de andre og disse som ikke var som de skulle. I tillegg var den bakerste virvelen veldig tåkete, som tyder på at det er en betennelse i vevet rundt. Ikke rart han har hylt ved den minste berøring!

Han er tidligere røntget med A både foran og bak. Men på disse bildene kunne vi se at den ene hoftekulen ikke lå like godt inni skålen som den andre. Dette kan komme av at han har spente og stramme muskler som holder beinet litt ut. Så vi får se ved neste sjekk om betennelsesdempende har noen effekt på det, om han mykner opp.

Bildene sendes inn til en spesialist, som tar en vurdering på om det skal tas CT, og om han eventuelt skal opereres. Inntil videre går han på metacam, skal holdes i bånd, ikke gå i trapper helst… og i det hele tatt, det blir litt kjedelig for ham fremover.

Jeg spurte veterinæren om han hadde vært slik hele livet, men dette var noe som kunne komme med årene (og antar de hadde sett det på HD-bildene og da de ble tatt). Håper ikke han har gått rundt og hatt vondt lenge uten at jeg har merket det.  Og de tilfellene før der vi og veterinær også har konkludert med strekk kan det jo ha vært dette, det er ikke godt å si… men imellom de få gangene det har skjedd har han jo vært helt fin, full fart. Men da vet vi iallefall hva det er med ham, så får vi ta det som det kommer, det blir spennende å se hva den andre veterinæren sier, som har erfaring med dette fra før. Jeg er iallefall glad jeg har forsikret ham!

Blodprøven var forresten helt fin, så det er da alltids noe 🙂

Så mye tekst er det lenge jeg har lagt ut i bloggen her 😛 pleier jo stort sett å være bilder. Men bloggen handler jo om Casper, på godt og vondt, så da hører dette også hjemme her.

Casper er iallefall glad og fornøyd, og vet ikke noe om at jeg nettopp kjøpte stang til kickbiken og ny kjørestrikk… det er vel for mye å håpe på at den kan brukes i år, men håper alt er tilbake til normalen etter jul iallefall 🙂