Bare dun

Trøtt liten fugl

Vinter

Enkemannen Lola Pagola ligger i sengen og hører hjertet dunke alt for fort. Hun tenker på det Red sa om nervøst hjerte, og håper ikke det er farlig. Det høres farlig ut, men hun er ikke helt sikker på hva det er. Om det er fysisk eller psykisk. Et ganske fint utrykk iallfall. Hun orker ikke mobil blogge mer, for lyset fra skjermen tvinger henne til å myse med øynene, og dette vet hun kan føre til unødvendige streker i ansiktet. Lys våken, men fortsatt rynkefri lukker hun øynene, og tenker videre på nervøse hjerter, og om hun skal finne frem vinterskoene i morgen. Ute snør det stille.

Dette bildet skulle da kommet frem på høykant, men gjorde det ikke. Er det noen som vet hvordan man kan sende mms bilder på høykant? Eller er det mobilen som avgjør det? Jeg har sett at folk sender på høykant,  men f0r meg går det ikke.

bilde på høykant test

sukk og hulk! Begynnelsen på slutten. ;-(

oppfordrer til boikott! Hvorfor skal nordmenn være så jækla amerikanske? Hvis sarte kristne sjeler ikke makter å se på kristopher scau, kan de da for faen bare skifte kanal, eller gå å legge seg. Første program var fantastisk morsomt, og faktisk litt lærerikt, det er som en blanding av reality, dokumentar og reiseprogram. Aksjonen er inspirert av american family association, jeg spyr! Jeg gleder meg i alle fall til i kveld, jeg er nok en enkel sjel som rett og slett tar programmet for det det er ment som, underholdning…

God nattB-)

Lola har entret the twilight zone! Hun sender mms som faktisk kommer frem, og i tillegg går hun imot alle sine prinsipper, hun hører på britney spears siste plate. Og liker det hun hører! Pinlig!

kommer denne og frem mån trå?

 Wohoo nå blir Lola en berliner!

men heldigvis har jeg magiske krefter! Lola fisker frem tryllestaven der hun står midt på jordet. De blå øynene hennes funkler der hun står ansikt til ansikt med hennes største fiende. Skogens onde hersker, giga mauren ståle….

For første gang i mitt liv, i allefall på veldig lenge, sitter jeg ensom og forlatt på kafé. Et stort steg for meg, og menneskeheten. Jeg er sikker på at alle stirrer på meg, og hvisker med hverandre. Om hva de hvisker vet jeg ikke, men kanskje er det flekken på den svarte buksen, eller den lille katastrofen av en hårdag som har dandert seg på egenhånd. Et forsøk på volum blir floker. Kanskje er det ikke lurt å blande tre forskjellige produkter alikevel. Det er jammen bra jeg kan blogge her jeg sitter, for da ser jeg i det minste veldig alvorlig og viktig ut. Panisk sosial angst mobil tasting. Jeg velger å overse bitterheten ved å bli forlatt, fordi mitt følge skulle ut og kjøpe gaver til meg. Det får gå for denne gang.