Jeg pleier ganske ofte å binde Casper utenfor butikken, liker å ta ham med overalt jeg. Da han var mindre, pleide han å bjeffe og ule etter meg (faktisk bare for noen uker siden), men jeg har bare fortsatt å trent på det (vente i bil, hjemme, bundet ute osv), og nå har han blitt vandt med det, han er utrolig flink. Men så var det i går da. Jeg og venninne dro på rema for å handle til ukens sunne måltid (brokkoli, sopp, squash og sånne ting i wraps), og vi somlet litt inne i butikken. Jeg pleier å forte meg så Casper skal slippe å vente, men nå tok det da litt lengre tid. Da vi omsider kommer oss til kassen, hører jeg bjeffing. Blir skikkelig stresset der jeg står i køen, synes det er så flaut at han står der og skaper seg ute, føler meg jo som en elendig hundeeier da også. Så jeg forter meg å betale, og løper ut, bjeffingen har blitt enda mer intens.
Går bortover der hvor jeg har bundet Casper, under et tak med noen benker. Og der sitter han, pent og pyntelig, og munnen, den er lukket den. Noen meter lengre frem står det en bil, og i bagasjerommet står det et bur, med en bjeffende schäferhund. DA var jeg stolt altså, begynte nesten å grine haha, tenk at flinke hunden min satt der og var helt stille, mens en annen hund drev på og bjeffet mot ham 😀 Det hadde jeg ikke forventet altså. Men han er flink, i det aller meste faktisk, og det er så lite problemer med ham at jeg nesten går og venter på at han skal bli skikkelig uregjerlig eller noe. Men det tror jeg faktisk ikke han blir, han har et fantastisk lynne og vesen.
Gikk forbi barneskolen i dag, masse sfo unger ute og lekte. De så jo D A L M A T I N E R E N på lang avstand, og da ble det stor oppstandelse altså! Alle løp til gjerdet for å hilse på Casper, strakk ut armene gjennom nettingen, og ville ta på ham. Og Casper, han legger seg ned ha, inntil gjerdet og lar seg klappe. Så legger han seg på ryggen, og smiler (dalmatinere er typiske smileraser, det kan se ut som om de flekker tennene, men det er altså smiling).
Når han skal hilse på voksne er det ikke snakk om å legge seg ned altså, ikke med en gang iallefall. Nei da skal det hoppes. Men når det kommer barn, ser ham dem på lang avstand, og da blir han alltid fryktelig glad, rett ned på ryggen klar til klapp 🙂 På tross av sine små 6. mnd er han så flink med barn, og det har han vært fra den dagen jeg kom hjem med ham til norge, tok ham med i en barnehage første dagen vi var hjemme:)
Noen bilder fra turen i dag
Guri mall så stor han har blitt. Det er vanskelig å se sånn i “hverdagen”, siden jeg ser ham hele tiden, men når jeg ser bilder som dette ser jeg hvor utrolig mye han har vokst, og hre ser han jo gigantisk ut. Folk som spør meg om hvor gammel han er, blir alltid overrasket når jeg forteller at han bare er 6. mnd. Og det skjønner jeg nå, hadde kanskje ikke gjettet det jeg heller. Her om dagen trodde noen han var over ett år…
Skulle jeg ikke få godteri da?
Sitt, og bli!
… men det er ikke lett å være elegant hele tiden altså… Særlig ikke i en stikkete åkeren…
Å nei du, pinnen min får du ikke!
Kjekken:)
Her går det virkelig fort altså. Han fikk øye på en katt langt oppe på jordet, og løp etter. Kunne jo ropt ham til meg, men lot ham løpe etter jeg, all trim er god trim hehe. Og da han var på toppen plystret jeg på ham. Han glemte alt om katten (FLINK!!), og kom styrtende ned til meg. Like før han kræsjet her, men jeg fikk hoppet unna. Nestenulykke med andre ord (ja så var det meg og slappe bildekommentarer da)
Glad:)
PEN PEN PEN!
Og hjemme igjen.
Han kastet opp kjempemasse nå nettopp. pluss at han hadde skikkelig rennebæsj. Stakkars. Nå har han gått og lagt seg i sengen min. Yndlingsplassen hans. Han skal absolutt være i samme rom som meg ellers, men når det kommer til sengen prioriterer han den altså. Når jeg kommer hjem, ligger han alltid der og smiler, det er nesten som om han tror han gjør noe galt. Men jeg har gitt opp jeg altså, og for å være ærlig, jeg synes faktisk det er helt greit at han får ligge i sengen. Tar på sengetrekk så jeg slipper hår og sånn. Synes ikke det er noen vits i å nekte ham det, han koser seg jo sånn oppi der, og så lenge jeg ikke har noe imot det så. Han har begynt å legge seg i fotenden om natten og. Akkurat det tror jeg ikke han får fortsette med, han tar jo hele dynen frekken. Pluss at det nesten ender i gulvkrasj fordi sengen bare er 90 cm bred, og ikke står inntil veggen på noen sider.
Men veldig deilig da, å ha en fotvarmer. For huset her er kaldt!
