-
Recent Posts
Archive
Juleturer
En liten haug med bilder fra turer 1. og 2. juledag 🙂
Uskarpt, men synes munnen til Sniff er så festlig 😛
August og september
Some pictures from the autumn, this far 🙂
Casper and his beloved fox
nah thanks, I’m good.
Susi won the CAC at the Norwegian Kennel Clubs international show in Lillehammer 😀 A great day!
Susi aka Mymmeli av Vintervidda
Susi and owner Catalina 😀
Sniff’s cute nose
Casper is pawsome (… I’ll see myself out).
friends in the forrest 🙂 Susi (2), Toya (6/7), Sniff (10), Tira (5) and Casper (8).
Tira doing what she does best 😀
Sniff is sheep-hunting
Casper on the highest point of our district (not very high).
Sniff hears someone coming trouhg the gate, but is too busy chewing, so she does not bark for once.
pretty boy is pretty
bark for treat! 😀
Batdog in the field and other pictures
Happy batdog
Sceptical Casper
weirdo
Villdyret har småvilldyr! :D
I går oppdaget vi at det voksne pinnsvinet som bor i hagen hadde en unge. I dag viste det seg at det er to stykker! De er så ekstremt søte at jeg blir helt fra meg ler 😀
Hagevilldyret
Denne lille tassen bor i hagen 🙂 Casper donerer (uvitende) litt mat til ham (eller henne), og det blir satt pris på tror jeg. Den har og fått sin egen lille vannskål inne i buskene, veldig søtt når den drikker 😀 Relativt hissig, men virker ikke spesielt redd der den tusler rundt på gresset midt på dagen mens folk og hunder er ute.
Hunder, sommer og halveis til 366 :)
Som noen av dere kanskje vet så bestemte jeg meg for å ta ett bilde hver eneste dag i hele år, og legge ut på instagram. Mesteparten blir tatt med mobil. Noen dager er det veldig enkelt, og jeg har mange bilder å velge imellom. Andre dager er det vanskelig, og jeg sliter skikkelig med å finne et motiv. Så det sier seg jo selv at det nok ikke er alle bildene jeg er like fornøyd med. Men, det blir uansett moro å bli ferdig, og se tilbake på bildene. Den eneste regelen jeg har laget for meg selv er at bildene må bli tatt på den datoen jeg oppgir på instagram, ellers er det fritt frem. Jeg prøver likevel å ta mest mulig bilder av andre ting enn hunder, for det har jeg ikke gjort på årevis (selv om det nok blir et hundebilde i dag da!) Nå er jeg litt over halveis, og da er det ingen vei tilbake, jeg MÅ fullføre, selv om det er noen dager det virkelig henger over meg at jeg MÅ ut og ta et bilde…
Så, om du har lyst til å følge “prosjektet” mitt, til tross for at det er et stykke mellom hundebildene, heter kontoen @366photos (skuddår).
Her er gårsdagens bilde, som inspirerte dagens hundebilder 🙂
186/366 – 5.7.2016
Sniff var mer interessert i å smake enn å posere 🙂 Må nok ta en omgang til, fikk ikke disse helt til 😛
…forsøk på bilde av begge to 😀 
Prøveresultater og en tur i skogen
I dag var vi hos veterinæren for å ta stingene til Casper. Det så veldig fint ut, og Casper var eksemplarisk (som vanlig), blir fortsatt overrasket over hva den hunden finner seg i uten å bry seg. Nå er iallefall stingene borte, og om to dager kan han få lov til å vaske seg selv igjen. Utrolig nok har det ikke vært behov for hverken skjerm eller body, da han har vist null interesse for såret, og latt det være helt i fred. Nesten så man skulle tro han visste at om han begynte å styre der, så var det rett på med skjerm/body. Flink gutt iallefall 🙂 Etter vi kom hjem hjem ringte veterinæren meg og sa hun hadde fått prøveresultatene. De var helt fine, og de to tingene hun tok bort hadde fancy navn som jeg har glemt. Regner med at det ikke er av så stor interesse for folk flest, men for min egen del oppdaterer med navn når jeg får en utskrift torsdag (for da er det kiropraktikk, er jo så gøy å være hos dyrlegen så viktig å være der så mye som mulig 😛 ). Kulene var og fjernet med god margin, så da er det ikke noe igjen heller. Det var selvsagt en kjempegod nyhet, selv om jeg har bekymret meg overraskende lite. Så, det var det.
Her kommer det noen bilder fra forrige helg 🙂
Farlig i skogen. Gikk nesten i denne fellen! Bra jeg er så skogsvant. Men det er ikke sikkert jeg er like heldig neste gang :S
fotogen
fotogen 2
fotogen 3
Stilte seg så fint opp, så da ble det bilde 🙂 Jeg synes han ser litt småtjukk ut her, så om andre og synes det så vil jeg bare si at det er han absolutt ikke. Bildet er nok knipset på et utpust 🙂
Ett lite inngrep
For et par uker siden oppdaget jeg at Casper hadde fått en liten utvekst på tissefanten. Continue reading
Lykken er…
… å finne et elgbein i skogen. Iallefall hvis du heter Casper 😀
Jeg har blitt litt (ok, veldig) hektet på geocaching i det siste (perfekt aktivitet for hundeeiere!), så i dag gikk turen til løten for å lete etter plastbokser i skogen som en annen weirdo. Casper er ikke superbegeistret for akkurat letingen, og liker nok best de enkle funnene. Men, han er nok storfornøyd med å få fine turer på nye steder. I dag gjorde han og sitt eget funn, han fant et elgbein (eller noe sånt). Han blir alltid så lykkelig når det skjer 🙂 Han skulle nok helst spist opp hele beinet, men jeg har ikke lyst til å våkne i natt av at det klirrer i beinrester på gulvet, så han fikk tygge litt på det før jeg tok det. La det faktisk i bilen, så får han jobbe litt videre en annen gang. Kanskje mens jeg er ute og leter i trærne etter PETling rør? 😛
tygg tygg
Casper tok seg en dupp mens jeg lette etter en cache. Som jeg forøvrig ikke fant…
Tre gode venner på skogstur
Tre gode hundevenner og tre gode menneskevenner på tur. Casper, Tira og Toya hadde det artig i skogen, mens Susi var hjemme pga. løpetid. Lappmatinere hadde sikkert vært søtt det, men nei takk 😛 Casper tok det kanskje litt for mye ut i dag, og betaler for det i kveld. Men det var iallefall gøy så lenge det varte, så får det heller bli noen rolige turer i dagene som kommer 🙂
Stairs
En tur i stallen
I dag har jeg hilst på August, venninnen min sin haflinger (hvis det er slik det staves, jeg er bedre på hunderaser :P). Nydelig hest. Lenge siden jeg har måket møkk nå, kanskje 10 år siden, så det var egentlig ganske koselig å hjelpe til litt 🙂 Casper var ikke videre interessert i hestene, hestebæsjen var nok mer spennende. Han fikk løpe i innhegningen sammen med Tira, Toya og Susi, og de hadde det moro sammen. Han setter en stopper for andre hunders forsøk på å leke med ham, og det er jo kjempefint at han faktisk skjønner at det ikke er lurt å herje lenger. Så da er det trygt å slippe ham med disse hundene, det hadde ikke gått om han var gira på å leke med dem, det tåler han ikke.
Bilder! Bare av hester, hundebildene ble dritdårlige. Ok. Ett dårlig hundebilde helt til slutt da. Dette er jo tross alt en hundeblogg.. 🙂
Happy 8th birthday Casper :D
I dag blir Casper 8 år 🙂 Vi dro først til dyrebutikken der han fikk velge ut det han ville ha. Valget falt på et gigantisk kjøttbein, noen ekle dyremuskler, noen tørre kjeks (merkelig valg, men han skulle absolutt ha dem), samt en rosa gris med pip. Etterpå tok vi en tur i skogen, der det nok luktet veldig godt av rådyr, så det var en travel Casper som føyk rundt som et villdyr. Han storkoste seg iallefall, og selv om jeg normalt sett nok ville ha tatt ham i bånd deler av turen (pga. rygg og nakke), fikk han lov til å drive rundt uten begrensninger i dag. Rart å tenke på at når en hund er 8 år går de i veteranklassen på utstilling. Klarer ikke helt å se at Casper er veteran enda, han er jo som han alltid har vært egentlig 🙂
Casper is 8 years old today 😀 He got to choose his gift(s) from the pet store, and then we went for a walk (well, run in Casper’s case) in the forrest. Here are some pictures 🙂
En sjekk hos veterinæren
På onsdag tok jeg med Casper til veterinæren, siden han har haltet veldig i det siste. Jeg hadde egentlig konkludert litt med at haltingen var en konsekvens av prolapsene i nakken, og at det bare er sånn det må være nå. Men klarte ikke helt å falle til ro med det heller, noe må jeg jo forsøke å gjøre, selv om det er litt som å kaste penger ut vinduet. Og sjansen var jo der for at det var noe helt annet og, selv om han har skader noen steder på kroppen betyr det jo ikke at han er immun mot alt annet. Dessverre. Veterinær kjente godt over ham, og merket tydelig at han hadde mindre bevegelighet i venstre forbein og skulder. Ikke overraskende. Hun sa det jeg trodde, at dette hadde med prolapsene å gjøre. Hun tøyde og presset på ham (utdannet kiropraktor på hund og), også håper vi at det går an å løse litt opp i stivheten der. Han var fin og myk de fleste andre steder langs ryggen da, så det var jo fint iallefall.
Jeg skulle se an mot helgen om han ble veldig støl og fikk vondt, for det ville tyde på at behandlingen hadde effekt, og at dette var noe som kunne være lurt å fortsette med en gang i måneden. Han var ekstra haltete og stiv samme dag, men synes ikke jeg har merket noen forskjell på ham etter det. Men siden han ble støl så vil jeg jo tro at det gjorde noe med kroppen hans, så verdt å forsøke igjen.
Det ble også tatt blodprøver av ham, og de var heldigvis fine. Men fikk vite at når de gir utslag så har medisinene allerede gjort 60% skade på organene, så det var skremmende. Jeg trodde at man kunne se det med en gang, og dermed slutte før det gikk for langt. Det er jo mulig å leve med nedsatt organfunksjon, men det er jo selvsagt noe jeg vil unngå. Akkurat dette bekymrer meg vel mer enn selve prolapsene faktisk. Så da snakket vi litt om å gå over til onsior (fra metacam), som er mildere mot organene.
Til tross for halting og litt stiv kropp så har Casper fortsatt sitt gode humør og herlige gemytt, så det er jeg veldig glad for. Han virker fornøyd med livet, og det er det viktigste 🙂
Kameraet har gått i vinterdvale, så her er et knippe bilder fra instagram 🙂