I dag var jeg og hun jeg bor med på kurs med hundene, Casper og Toya. Vi måtte kjøre ekstra “langt”, fordi jeg hadde klart å miste bankortet mitt for noen dager siden, og nå måtte vi kjøre for å hente det. Casper hadde ikke fått noen ordentlig tur før vi dro, så han fjaste og var utålmodig i bilen, lå på ryggen og skapte seg, mens flinke Toya satt pent.
Først litt bilder fra bilturen: (hvert sekund av Caspers tilværelse må jo dokumenteres)
Jeg vil leke!!
Casper er utrolig morsom egentlig, for når han ikke får viljen sin (i dette tilfellet lek), kommer han med små frustrasjonshyl:)
Viktig å sitte så tett som mulig ja, Casper må absolutt sitte der Toya sitter.
Jeg hadde gruet meg litt i forant, fordi Casper er litt overalt i slike situasjoner med mange hunder og slikt. Hadde vel trodd at jeg ikke kom til å få noe kontakt med ham i det hele tatt, og at han bare kom til å trekke hit og dit i båndet. Men det gikk utrolig bra faktisk, Casper fulgte med meg selv om det var masse spennende hunder rundt omkring, sitt, dekk gikk veldig bra, og han trakk heller ikke i båndet. Det pleier han uansett egentlig heller ikke å gjøre, bortsett fra i slike omgivelser. Men i dag var han virkelig flink, og jeg tror det har hjulpet veldig mye at han bor med en annen hund. Da skjønner han på en måte at hunder er en del av hverdagen, og at han ikke må hilse på død og liv, det blir alltid muligheter for lek.
Casper sitter, og jeg går unna for så å rope på ham (tør ikke helt å ta av båndet enda, men legger det bare fra meg). Flinke gutten blir til jeg sier kom han 🙂 Akkurat på dette bildet var ikke kontakten på topp, men når jeg driver og surrer med kamera synes han vel det får være grenser.
Det jeg syntes var mest overraskende var at jeg fikk til dekk/sitt og bli, mens jeg gikk bort 10 meter mens han satt og ventet. Han kom perfekt på innkalling, og ble ikke fristet til å løpe til andre hunder 5 meter nærmere. Veldig bra. Han har ikke gått noe kurs før dette, han blir 6. mnd i morgen. Så jeg synes egentlig han er utrolig lettlært, særlig nå etter han har fått litt attention span (hva det nå heter på norsk).
Toya og casper på felles “bli”. Kontakten er på topp her og ja. Haha
Og kom! (Toya skal til S. så hun går riktig vei altså hehe)
Nå kan de gå på tur sammen uten å måtte leke hele tiden.
Jeg var der sist uke med ham også, men da bare for å se på, og venne ham til omgivelsene (noe jeg er glad for at jeg gjorde). Da prøvde vi såvidt tunnelen på agilitybanen, men den var litt for skummel (selv om han gikk igjennom). Prøvde også på den i dag, og da gikk det som en drøm, han trengte ikke å bli fristet av godteri engang for å gå igjennom. Hinderne sjønner han ikke helt vitsen med, selv ikke om jeg hopper først. Men kanskje like greit, for egnetlig har jeg ikke lyst til at han skal begynne å hoppe over ting, med tanke på at vi skal sette opp et gjerde her snart, og at det sannsynligvis ikke blir sånn veldig høyt. Prøvde også å få ham til å gå slalom mellom pinnene, og det fikk han fint til, men jeg måtte jo lede ham med godteri da. Er nok en lang vei igjen til at han klarer det alene ja. Etterpå prøvde vi den andre tunellen, begynnelsen av den er som en vanlig tunell, men resten av den har på en måte falt sammen, den er ikke stiv, og hundene må selv brøyte seg igjennom den slappe teltduken. Sendte ham rett inn etter Toya, og da var ikke den tunnelen noe problem heller, den hadde jeg egentlig forventet at han skulle synes var skummel. Det var også ett dekk som var hengt opp som de kunne hoppe igjennom, men det fikk jeg ham ikke til å gjøre.
Casper hilser på en 3. mnd gammel collievalp
Så jeg er egentlig veldig stolt (og lettet) over gutten min i dag, for han viste allerede på den timen vi var der fremskritt hva kontakt anngår, på slutten der var det bare jeg (og godteriet) som eksisterte for ham, og hundene rundt var helt uintressante. Det har jo ikke vært noe problem å lære ham det grunnleggende (sitt, bli, dekk, kom osv), så det blir gøy når vi kan begynne med litt “større ting”, vil gjerne lære ham “på plass”, “fot” og sånn. Etterhvert skal vi bli med på utstillingstrening, så da håper jeg han lærer seg å stå ordentlig, for det vet jeg ikke hvordan jeg skal lære ham. Det skal være en utstilling i nærheten snart, så tenkte å ta ham og Toya med for å venne dem til det kaoset.
Det var to slitne hunder vi hadde i bilen hjem, og Casper orket ikke å fjase med Toya engang. Nå slapper de av i stuen, ben er spist og hundene er fornøyde.
Et noe bebreidende blikk?
Slappe av med ben hjemme igjen.
Ps. I dag løftet Casper på bakbenet da han tisset. Det har han ikke gjort før, og jeg gispet høyt der sto på gaten da han gjorde det. Stor gutt. Snart iallefall.