Tidlig i høst var vi på tur på venabu-fjellet. Casper gikk løs hele tiden, var ikke noen sauer i sikte. Men selvsagt kunne jo ikke det vare, og plutselig kom vi over en flokk. Uææ! Casper jumper etter, her er det jo en hel haug potensielle lekekamerater!
…
Men det var jo ganske tydelig at sauene ikke hadde noen interesse av å leke med den prikkete raringen...
.
... så jeg ropte jo på ham med en gang selvsagt, men han saknet bare farten. Så ropte jeg igjen, og til min store overraskelse kom faktisk gutten, glad og fornøyd, ferdig med sauer og klar for pølse!
.
På turen hjem igjen gikk vi et par meter unna enda en flokk, Casper viste litt interesse, men da sa jeg bare “nei, vær her”, og han hørte han, og brydde seg ikke mer om sauene. Så det var jo ganske enkelt å få ham saueren da, spørs bare om han husker det til neste år *ler*. Var iallefall veldig stolt av ham, han er egentlig ikke så verst lydig, når det kommer til stykket, og når det passer ham 😛
.
en flott tur, og fin oppvarming/utladning til utstillingen på hundorp dagen etter (som jo gikk kjempebra 🙂
bildene: BJP.