Norsk Dalmatinerklubb 30.08.09

Da er første utstilling overstått, og jeg kan konkludere med at det ikke var så mye å grue seg til. Kunne holdt med halvparten. Men rett før jeg gikk inn i ringen, var jeg så kvalm at jeg nesten var redd for at jeg skulle spy.

Hadde stått og sett på bedømmingen før dalmatinerne skulle inn, og dommeren så rimlig streng ut, og var visst noen som hadde sagt at han var det og. Så da ble det jo ekstra skummelt. Men tenkte jo som så at uansett hvordan det gikk, så var det jo en seier i seg selv at jeg i det hele tatt turte. Planen var egentlig at utstillingsdebuten skulle være på NKK hamar i begynnelsen av oktober, men fant ut av at litt øvelse før hallen var greit, og siden dette var en uteutstilling så virket det iallefall litt mindre formelt. Det var dobbelutstilling, og dalmatinere kunne stille begge dagene. Men jeg meldte meg bare på søndagen, fant ut av at det holdt i første omgang. Angrer meg litt nå, kunne godt ha stilt begge dagene når jeg først var der, men blir jo plenty av muligheter siden om jeg ønsker det da. Tenkte som så at jeg var stresset nok av å ha meldt meg på to utstillinger uten å ha prøvd det før.

Litt overnervøs det første minuttet, klarte å rive av meg startnummeret med en gang, og ble litt satt ut av det, visste ikke helt hvor viktig det var at jeg hadde det på. Men noen på utsiden sa at det ikke var så farlig, og at de hadde oversikt. Var trossalt bare meg og en annen hund i den klassen og, åpen unghund. Konkurrenten var Dalmos Joker II, allerede dreven i ringen, med kjempeflink handler. På lørdagen fikk han cert og ble beste hannhund, så jammen meg noe å stille opp imot ja hehe.

Vi løp noen runder rundt ringen, og det gikk rimelig greit, jeg hadde fryktet at han skulle rive istykker halsbåndet og løpe ut blandt publikum, men det skjedde jo såklart ikke (hadde det katastrofe-scenariet i hodet 😉 ). Han var kjempeflink synes jeg, litt hopping og galopp innimellom, men det var nok ganske min skyld, jeg holdt ham for stramt og holdt ham for mye tilbake, jeg ble litt nervøs.

Oppstillingen gikk ganske greit, jeg er ikke flink til å få ham til å strekke seg ordentlig så vinklene bak vises godt nok, og er ikke sikker på hvordan han så ut. Men tror det var rimelig greit, han stiller seg ganske fint når det er noe spennende å se på, og det var det jo overalt. Han var veldig fokusert på meg faktisk, brydde seg ikke om Joker, og tok gladelig imot godteri fra meg. Så han overrasket positivt, har nok ikke hatt nok tiltro til ham! Tannvisningen gikk også greit, han ble ikke som en ål, slik han ble da en skulle se på dem før vi gikk inn i ringen, bare for å teste. Så ting forandrer seg så snart det blir alvor ja. Dommeren var også kjempehyggelig, og han likte både Casper og Joker veldig godt, og sa til publikum at de var veldig gode representanter for rasen.

Ooog, tadaa: mugshots!

Continue reading →