Long time, no blog!
Årers første innlegg er dedikert til Casper sine baller – eller nå, tomrommet de har etterlatt. Dette tomrommet er i skrivende stund fylt opp av sårvæske forresten.
For en stund siden la jeg merke til at den ene testikkelen til Casper var større enn den andre. Tenkte ikke så mye over det, er jo normalt med forskjellig størrelse, og de kunne alltid ha vært slik. Men klarte ikke helt å la det ligge, NOE måtte det jo være siden jeg hadde begynt å tenke på det i det hele tatt.
Så da dro jeg til veterinær, ultralyd og biopsi. Det ble påvist en cyste, sannsynligvis en godartet type, men kunne vokse og bli plagsom.
Så i samråd med veterinær valgte jeg kastrering.
Inngrepet gikk fint, men utpå kvelden hadde han hovnet opp og jeg ble superstressa av det.
Dro til dyrlegen så snart de åpnet morgenen etter, men det var heldigvis ikke noe de var bekymret for, det kunne skje at det ble fylt opp av blod og så lenge han var i god form og ikke hadde vondt var det best å la det være. Dyrlegen sa at det var sjeldent å se hunder i så god form dagen etter et slikt inngrep, så det var jo fint å høre. For han var og er virkelig klar for en mil på ski, raringen. Ingen ville gjettet på at han var nyoperert om de ikke visste det.
rett etter inngrepet
Han ble kastrert på torsdag, og på fredags kveld var ballesekken som en halvfull vannballong, ikke så stor og hard som før. Så da går det rette veien!
Ser ikke godt ut iallefall, dette er 2 dager etter operasjonen.
Casper er TOTALT uaffisert, han har ikke forsøkt å slikke seg en eneste gang. Jeg fikk med en oppblåsbar krage som jeg har på om natten og om han må være alene litt, men hadde nok gått helt fint uten og. Men det tar jeg såklart ikke sjansen på. Den er iallefall bedre enn en cone of shame, den hadde vært uaktuell pga nakken hans. Casper har alltid vært utrolig grei sånn, latt alle sår være i fred, og på den måten unngått lampeskjern. Noen hunder slikker som besatt og tygger av stingene, glad det ikke er tilfellet her.
Jeg skjønner ikke de som rutinemessig kastrerer hundene sine uten en god grunn, en operasjon er alltid risikofylt, og kastrering bør ikke tas lett på. Der høres jo veldig enkelt ut, “snip snip” og ferdig, men det er en operasjon med alt det innebærer, narkose, selve inngrepet, oppvåkning og rekonvalens, der ting kan gå galt i alle disse etappene. Også er det jo et inngrep som potensielt har innvirkning på hundens oppførsel, der egenskaper kan forsterkes eller svekkes, på godt og vondt. For eksempel kan en usikker hund kan bli enda mer usikker. Fysiske bivirkninger som dårlig pelskvalitet og lavere forbrenning er ikke uvanlig.
Casper er straks 10 år, og jeg forventer egentlig ikke de helt store forandringene. Han er en stabil type. Men er jo spent på om han kommer til å legge på seg lettere da. Han har vært latterlig enkel å holde i perfekt hold, kan jo hende jeg må passe mer på inntaket hans nå. Hva pelskvalitet angår så er han så korthåret at jeg ikke helt kan se hvordan den kan forandre seg. Vi får se!
Tur i kulden for et par uker siden