Jeg og Casper dro for å besøke en venninne av meg, og hunden hennes Ronja, en toller (Nova scotia duck tolling retriver… pffiew!) på 3 mnd. De bor på en gård, noe som innebærer kuer bak gjerder. Strømgjerder. Casper er ikke sånn voldsomt interressert i kuer, er ikke slik at han blir vill og gal. Men nyskjerrig, det er han. Men mest spennende var Ronja, så første prioritet for Casper var å leke med henne.
På vei til C. og Ronja
Men Ronja er mye mindre enn Casper (som nå har blitt 5 mnd.), og iallefall mindre i sinnet. Jente med temperament dette, og en skikkelig luremus. For hver gang Casper begynte å leke med henne, glefseknurret hun, og løpt og gjemte seg under terrassen, eller inne i hjørnet på terrassen (ikke så veldig lurt da, for da ble hun jo stengt inne av gutten min. Uansett, siden Ronja var så kjedelig (syntes Casper), fikk han øynene opp for kuene. Først satte han seg ned foran gjerdet, og bare tittet på dem.
Men så bestemte han seg for å gå nærmere, og prøve å komme seg inn til kuene. Og det klarte han. Jeg tror det var fordi jeg ropte på ham, iallefall snudde han seg mot oss igjen, og da sto han rett under gjerdet. Han kunne gå under det uten å røre det, men med hodet reist opp var han for høy. Og da skjedde det jo selvfølgelig, han fikk strømgjerdet rett på snuten. Og som han hylte! Han forsto ikke helt hva som skjedde, hvor det vonde kom fra. Så det resulterte i at han bare ble stående, og fikk strøm i seg flere ganger. Så tok han vettet til seg, og kom løpende opp mot meg. Og aldri har jeg sett en så fortvilt hund før, hylende som en liten unge kom han løpende med halen mellom bena, åpen munn og i vill panikk. Han kom opp på terrassen, hylende mot meg, og visste ikke hvor han skulle gjøre av seg. Jeg trøstet ham så best jeg kunne, og ha lå på fanget mitt, livredd.
*klynk*
Slik ble han sittende. Helt inni seg selv.
Etterpå gjemte han seg bak meg, vek ikke fra meg en tomme. Han var helt i sjokk, med ørene bak, i 5 minutter. Og på den tiden ville selvsagt Ronja leke da, nå passet det henne. Og aldri har jeg sett Casper takke nei til en slik invitasjon, men det gjorde han altså nå, han ville bare sitte med meg. Etter å ha kost med ham litt, dyttet jeg ham varsomt i Ronjas retning, var jo ingen grunn til å gjøre opplevelsen enda lengre og traumatisk. Og litt etter litt begynte de å leke, og storkoste seg.
Det med strømgjerdet hadde jeg litt delte tanker om, for egentlig så håpet jeg nesten han skulle få strøm, bare for å bli ferdig med det, og slippe at han fokuserte på kuene. Men etter å ha sett reaksjonen hans, må jeg si jeg fikk litt dårlig samvittighet. Men han holdt seg iallefall unna kuene, enset dem ikke resten av dagen. Så håper han forbinder strømmen med dem egentlig, så slipper jeg mye tull i fremtiden. Er jo heller ikke bra om han får helt ku angst, men det har han nok ikke fått heller. Så det var da godt for noe.
Ronja sitter som et lite menneske. Legg merke til den ekstremt lange halen, som har vokst fra resten av kroppen 🙂
Vi var der i mange timer, og de lekte og lekte. Lille Ronja var sjefen, det var hun som jagde Casper rundt og rundt bordet, igjennom buskene og under terrasen. Eller, Casper er for stor til å komme under der, så han måtte jo pent vente.
På vei til stranden
Hvile seg litt. I ca 2 sekunder.
Casper ble jaget, hele tiden.
De skarpe valpetennene til Ronja resulterte i litt blod fra munnen til Casper, og masse små bitt i kinnet hehe 🙂 Men det gikk så bra så, hunder må få leke som hunder.
Ronja har verdens mykeste pels!
Casper og Ronja hermer etter kuene i bakgrunnen. Langhalen Ronja hehehe
… nok gressing, tilbake til jage Casper rundt havemøbeler-leken.
Neste gang de treffes er Ronja fortsatt mindre, det kommer hun jo alltid til å være, men leken kommer sikkert til å være litt mer jevn. For Casper blir vel en damenes hund etterhvert. 🙂