For et par dager siden merket jeg at det var noe rart med halen til Casper. Oppdaget det da han satt på fanget til ei (ja han tror han er veldig liten), og plutselig hylte til, og hoppet ned. Da så vi at halen bare hang slapt, og han var skikkelig stakkarslig. Kjente på den, og han likte det absolutt ikke. Tenkte først at han hadde brukket den, men da hadde han nok hylt igjen når jeg tok på den regner jeg med. Gikk inn på nettet og googlet “slapp hale” eller noe, og fikk opp mange treff om noe som heter vannhale. Aldri hørt om før, men etter å ha lest ble jeg ganske sikker på at det var det han hadde.
Fra første dagen han var dårlig. Fikk sin første griselabb som trøst, men fy faen den var ekkel... første og siste gang tror jeg, kan strekke meg til digre haler og ører med bust på, men ved griselabber setter jeg grensen tror jeg 😛
Dette fant jeg på en side
Halelammelse – vannhale – watertail
Dersom du oppdager at halen til hunden din henger rett ned som om at den er knekt midt på, har den trolig fått halelammelse. Slik halelammelse kalles også for vannhale (på engelsk watertail). I utgangspunktet er denne halelammelsen ganske ufarlig, men kan være svært smertefullt for hunden. Og når hunden har hatt dette en gang, får den det lettere igjen senere. Utløsende faktorer er kulde og fuktighet, langvarig og hard aktivitet og det å ligge lenge stille, spesielt i etterkant av trening der hunden har blitt våt og så kald. Det er ikke få hunder som har fått halelammelse etter trening i vann, hard aktivitet der hunden har blitt våt og så blir liggende et kaldt sted og hunder på vei til utstilling som legges fuktige i et bur.Det som skjer er at musklene i halen utvider seg, men har ikke plass til å gjøre dette da disse halemusklene ligger mellom knokler og sener. Det økte trykket i musklene klemmer igjen blodkar slik at både blodtilstrømming og drenasje fra muskelen hindres. Muskelvevet får for lite oksygen og muskelcellene brytes gradvis brytes ned. Dette er både smertefullt og setter muskelen ut av funksjon.
Å forebygget problemet er det beste. Tørk hunden godt etter hard fysisk aktivitet, spesielt når den er våt, det er kaldt i været og hunden blir liggende i ro. Etter tørking bør du legge på et godt dekken som holder hunden varm selv om den ligger stille. Ekstra viktig er det å tenke på dette når du har vært på jakt og dere bor i en kald og trekkfull hytte, eller dere er på trening og hunden legges i et bur i bilen. Dersom problemet likevel dukker opp må hunden holdes varm og i ro. Du kan få raskere bedring dersom du så raskt som mulig oppsøker veterinær som gir betennelsesdempende og smertestillende tabletter. De aller fleste hundene blir friske igjen uten behandling etter 2 til 14 dager. Men enkelte hunder blir aldri helt friske igjen og noen får lettere ny halelammelse, så forebygging er viktig.
Tok også en telefon til en vetrinær, og hun trodde også det var det. Så hun skulle fakse inn en resept på betennelsesdempende/smertestillende. Det ble litt rot, så fikk ikke resepten før i går. Han er mye bedre i dag, halen kommer fortsatt ikke opp, men han vifter med den der nede, og humøret hans er som vanlig og, den første dagen var han deprimert altså… nå er det -22 c ute, så å gå tur er ikke så veldig aktuelt for oss uansett. Så hell i uhell at det skjedde nå iallefall, for det er viktig at han holder seg varm. Skal prøve som best jeg kan å forebygge at dette skjer igjen den grad det er mulig. Så nå kommer nok dekkenet på ved litt varmere temperaturer enn det har kommet på nå, har ikke pleid å ta ham på det før det er kaldere enn -9 ca, men nå kommer jeg nok til å ta det på når det blir ca -6-7, og før om det blåser og er surt… blir pent nødt til å ta med dekken på skitur også hvis vi skal raste, og det gjør vi jo som regel. Men får krysse fingrene for at det ikke skjer igjen.
For trossalt, nå i jula har det vært veldig tilrettelagt for vannhale, halen har blitt brukt konstant da det har vært folk her hele tiden og masse hunder, aktivitet i dyp snø, kaldt, og det er jo sannsynlig at han har frosset litt. Veldig vanskelig å si hva som utløste det, for i fjor vinter løp han jo i enda dypere og hardere snø mye lenger tid av gangen, og ikke hadde han dekken heller. Ja ja, vanskelig å spekulere i egentlig, er vel sånn som skjer og. Heldigvis ikke noe arvelig, alle kan få det 🙂
Også må jeg bare ta med disse bildene, elendig kvalitet og sånn, men synes de viser personligheten hans skikkelig bra 😀
