Da jeg kom hjem i dag møtte en særdeles fornøyd Casper meg ved hageporten. Jeg syntes det var litt rart, fordi jeg trodde jeg var førstemann hjem, og han hadde ikke på seg halsbånd, pluss at alle i huset fikk med seg at han krøp under gjerdet i dag. Derfor pleier de å vente med å slippe ham ut til jeg kommer. Da jeg ser at alle vinduene er mørke, blir jeg litt mistenksom, og når døren i tillegg står på vidt gap begynner jeg virkelig å lure. Går inn i gangen, og der ser jeg at han har prøvd å komme seg ut av kjøkkendøren, men den har vi krok på så den var fortsatt lukket. Men stuedøren derimot sto på vidt gap. Jeg ropte for å høre om noen var hjemme, men ingen svarer. Ringer så til den som dro sist, men han hadde ikke vært hjemme nei, og han var ganske sikker på at han hadde låst døren.
Casper pleier å være på kjøkkenet når han er alene, og der er det to dører. Den ene er det krok på, mens den andre har vi ikke det på, pluss at den vender utover. Så vi pleier å sette et tørkestativ foran (han hater lyden, og har veldig respekt for det). Men det har han tydeligvis trosset i dag, pluss at han har dyttet opp skyvedøren, stuedøren, og låst opp ytterdøren selv. (motsatt av den gangen han låste seg inne og jeg måtte ringe brannvesenet)… jeg er glad porten var lukket i dag jeg, pleier egentlig å la den stå oppe. Eller dvs. jeg lukker den ofte fordi jeg har tvangstanker om at han klarer å forsere alle hindringer å komme seg ut (som andre har ledd av, nå får de høre 😛 ) og det klarte han faktisk i dag…
Syntes han så litt rund ut i magen et øyeblikk der, for kom på at fôrsekken står på vidt gap, samt masse godis ute i gangen. Men heldigvis var det urørt. Mulig det ikke var så lenge siden han hadde brutt seg ut heller.
Og jeg som pakket ned buret fordi han var så flink 😛 Det kommer nok ikke opp igjen, men må nok fikse krok på alle dører, samt en krok på ytterdøren også.
Søt da, er jo ganske sjarmerende med en slik smartass. <3
