Jeg og casper (++) var i danmark i påsken, for å besøke familie og venner. Var kjempekoselig tur, og Casper oppførte seg eksemplarisk hele tiden. Han var med opp på båten både frem og tilbake, og syntes det var spennende, selv om den helt gjennomsiktige kanten på dekket var litt skummel, så han valgte å møvle seg inn i mennesker som sto ved veggen, for å slippe å falle i vannet.
Han har vært med i både københavn og roskilde, og det gikk mye bedre enn jeg hadde forventet. Han pleier jo å bli litt vimsete når det skjer mye rundt ham, og skal gjerne hoppe litt opp på forbipasserende. Men ser ut som den fasen der begynner å gå over, for han hoppet ikke i byen, selv om det var sjåka fullt av mennesker til alle kanter. Han gikk så fint som han aldri har gått før faktisk, han gikk fot nesten hele tiden (og det har jeg ikke lært ham så), riktignok i kort bånd så han hadde jo ikke akkurat så mye valg heller da men.
Mange som ville hilse på ham, og fikk de vanlige “hvor er de andre 100!” kommentarene ropt etter meg noen ganger, men er jo vant til det nå 😛
I kbh fikk jeg også kjøpt en sele til ham, kjempeflott en i skinn. Hadde egentlig planer om å kjøpe en hurtta pro, men siden de ikke hadde inne på dyrebutikken hjemme, så ventet jeg til danmark. De hadde også hurtta der, men gikk for skinn når jeg hadde muligheten, er dårlig med slikt i norge synes jeg. Dessuten hadde jeg siklet på den selen siden casper var 9 uker gammel, men visste jo ikke størrelsen han da. Ble en god del dyrere enn hurtta, men denne vil i tillegg holde lengre tror jeg…. og så er den tøffere (viktig viktig). Hadde den ikke i sort, så ble brunt. Men det gjorde egentlig ingenting, for den matcher jo øynene hans. (Bla bla, dette er jammen meg en blogg for spesielt intrerresserte!)
Vi var også på besøk hos oppdretteren til Casper, og hilste på mammaen hans. Var veldig morsomt å se dem to sammen, for de er utrolig like. Veldig likt ansikt, og prikkemessig, selv om mammaen har litt flere enn ham. Men størrelsesmessig veldig likt. Casper er en mellomting av pappaen og mammaen tror jeg. Ellers vet jeg nå at Casper er akkurat som han skal være, og at han absolutt har utstillingspotensiale. Det er koselig da, så må jeg jo manne meg opp litt, og jeg har kanskje fått en handler til eventuelle danske utstillinger.
Ellers har Casper nådd matchvekten sin tror jeg, på 33 kilo, og jeg synes bakbarten virkelig begynner å komme seg nå. Fikk koselig tilbakemelding av en på at han var veldig velholdt, og det er jo deilig å høre da 😀 Valpefettet han hadde for litt tid siden har rent av ham, og i det hele tatt står jeg tilbake med det jeg vil kalle en perfekt hund hihi (jeg er såååå objektiv)
Han har ikke bare satt seg i kroppen, men også i hodet. Han er ikke så opptatt av forbipasserende lenger, og han kan godt gå forbi en hund uten å kaste seg mot den i båndet for å leke. Møtte en hund i går, en 8 mnd gammel hannvalp, og da var Casper overraskende voksen, han hadde ingen planer om å leke, han bare sto der, høyreist og lot valpen hoppe og danse på ham. Rart, han er jo alltid den som er den plagsomme. Men hadde besøk av en golden tispe her om dagen, og da var det ingen tvil om at det fortsatt er mye valp i ham da. og det er bare bra 😀
Jeg har ikke photoshop på denne dataen, så har ikke fått redigert bilder. Slenger på et her, også legger jeg ut et bildeinnlegg fra påsken siden. 🙂
Casper (med halsbånd) og mammaen