men heldigvis har jeg magiske krefter! Lola fisker frem tryllestaven der hun står midt på jordet. De blå øynene hennes funkler der hun står ansikt til ansikt med hennes største fiende. Skogens onde hersker, giga mauren ståle….
men heldigvis har jeg magiske…
Bookmark the permalink.
#7
Nå skal jeg faktisk ta turen til ditt onde rike, i dagslys denne gangen. Men pass deg, jeg har med forstørrelsesglass!
#6 joda, det går bra, bare vi holder oss samlet 🙂
Nei, nå må jeg ta turen opp i skogen jeg, må passe på mitt onde rike.
Hehe, tre tullinger på samme plass, dette kan ikke gå bra 🙂
Hehe jeg har og tenkt i de baner:P
#3,5 helt greit, vi har muligens litt lik humor 🙂
Og det har han der gigamauren også…hehe
Ojsann, hihi dro visst samme vitsen jeg! Men så ikke at du skrev det først, æresordogkorsihjertetogtikni veritennene
hihi jeg er såååå morsom i kveld! :D:D
Gigamauren?
Jaaa! Jeg skulle sende et bilde av gigamauren Ståle, men det kunne jeg jo ikke når vgb driver på slik! Jeg unnslapp heldigvis Ståle som du sikkert skjønner:D
Nei du, det er ikke godt å si… og den har heller ingen ende tror jeg…
#3…gigamauren altså…mhm…så søt altså, hehe, såååå søt 🙂
Hahaha, da kan du gjette hva jeg egentlig heter da 😀
si meg…får du til mobilblogging, bare ikke med bilde? 😉
knis…gigamauren ståle liksom…HAHAHAHA
hehehe
…hvor begynte denne historien?